(fritt etter Gårsdagen av Flora Larson; Et øyeblikk Herre)
Gårsdagen er en gammel kledning, Herre rynket, flekket og slitt. Hjelp meg å kaste den, kaste den i kisten med alt det utslitte, blant det som er avlagt og glemt. |
![]() |
|---|---|
La meg ikke forbli i gårsdagen, ikke på nytt oppleve misbrukte timer, idet jeg beklager de bortsløste minutter, ergrer meg over tilbakeslagene, fingrer med de fillete ærens kluter, som jeg ivrig trykker til mitt bryst. |
|
I dag er en ny dag, nettopp kommet fra Din hånd, strålende av løfter som skal oppfylles, full av anledninger, av plikter, av gleder, men kanskje også med et sorgens sting. |
![]() ![]() |
La meg leve denne dagen med håpefullt sinn, takknemlig for at den er min, glad for å møte dens krav, idet jeg villig nytter hver stund som gis meg. |
![]() ![]() ![]() |
For i kveld, Mester, må jeg legge den av som en gammel kledning, rynket, fillet og slitt, og kaste den i kisten med alt det utslitte, blant det som er avlagt og glemt. |
![]() ![]() |