Våg å stå som Daniel

Dan. 6,11: Så snart Daniel fikk vite at skrivet var sendt ut, gikk han inn i huset sitt. I tak-kammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, akkurat som han hadde gjort før.

Daniel var en av jødene som var drevet bort fra Jerusalem til Babylon (nåværende Irak) for 2 og et halvt tusen år siden. Selv om det er lenge siden, viste Daniel noen egenskaper som trengs ikke minst i dag. Han var en dyktig, flink og gudfryktig mann, og han var høyt verdsatt. Vi mennesker er dessverre rare sånn at vi har vondt for å være glade for at andre er flinke. Slik var det den gangen også. De mektige i kongen sitt følge pønsket ut en plan som skulle felle Daniel. De hadde allerede spionert på ham lenge. De hadde ikke funnet noe galt om ham. Men så kom en på at de kunne anklage ham for at han trodde på og bad til Gud!

De gikk til kongen og sa til Dareios, for det het han som var konge. Vi synes du er en stor konge, og at alle burde tilbe deg. Kan ikke du lage en lov som sier at det er forbudt å be til noen annen enn deg? Hvis noen gjør det, skal de kastes til løvene. Kongen ble smigret og sa at hvis de virkelig syntes det, så skulle han lage en slik lov.

Da hadde de Daniel. Han tilba nemlig jødenes Gud tre ganger om dagen for åpne vinduer. Det kunne ingenting få ham vekk fra! Da Daniel fikk vite om loven, gikk han også da hjem til takværelset sitt og bad til Gud. Han gjorde stikk i mot det den nye loven krevde, akkurat slik de misunnelige regnet med. De stormet inn til Daniel som ba og kastet seg over ham. De førte ham til kongen og sørget for at han ble kastet i ei løvehule.

Vi har ikke løvehuler her, men tenk deg at noen blir kastet inn i løveburet før den daglige foringen. De er doomed! Selv om planen var listig uttenkt, stoppet Gud munnen på løvene! Da kongen kom og spurte etter Daniel neste morgen, svarte han: ' Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noe vondt. For jeg er funnet uskyldig for ham; og mot deg, konge, har jeg heller ikke gjort noe galt.'(Dan 6,23) Kongen gav da beskjed om å dra Daniel opp av hulen. Han skjønte nå at han var lurt av de misunnelige hoffmennene, og gav beskjed at de skulle kastes i løvehula. Da viste det seg at løvene var sultne, for de tok dem før de nådde bunnen av løvehula.

Historien handler om lydighet: Du skal følge landets lover, men strider lovene mot Guds bud så skal vi si fra.

Daniel viste stor tro. Da han skjønte at han var i fare, gikk han hjem og bad til Gud. Det hadde han alltid gjort og ingen latterlig ny lov skulle stoppe ham i det. å være i daglig kontakt med Gud var viktigere for Daniel enn å unngå løvene. Er det noe som kan ødelegge kontakten med Gud for oss i dag? I så fall skal vi huske på det gode eksempelet Daniel gav og hvordan Gud beskyttet ham. Gud er den samme i dag som den gang!

Matt. 6,33: 'Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.'