Åp 12v1-18: Et stort tegn viste seg på himmelen: En kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet. 2 Hun var med barn og skrek i barnsnød og fødselsveer. 3 Også et annet tegn viste seg på himmelen: En stor ildrød drake kom til syne, med sju hoder og ti horn, og på hodene hadde den sju kroner. 4 Med halen drog den med seg tredjedelen av stjernene og kastet dem ned på jorden. Draken stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet så snart det var født. 5 Da fødte hun et guttebarn, som en gang skal styre alle folkeslag med jernstav. Og barnet ble rykket opp til Gud, til hans trone. 6 Men kvinnen rømte ut i ødemarken, til et sted som Gud har gjort i stand for henne, så hun der i 1.260 dager kunne få mat og det hun trengte til. 7 Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og hans engler gikk til krig mot draken. Draken kjempet sammen med sine engler, 8 men ble overvunnet, og de kunne ikke lenger ha noen plass i himmelen. 9 Den store drake ble styrtet, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan og som forfører hele verden; han ble kastet ned på jorden og hans engler med ham. 10 Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa: "Seieren og kraften og riket tilhører fra nå av vår Gud, og hans Salvede har herredømmet. For våre brødres anklager er styrtet, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt. 11 De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ordet de vitnet om; de hadde ikke sitt liv så kjært at de ikke ville gå i døden. 12 Derfor skal dere juble, himler og dere som bor i dem! Men ulykkelige jord og hav! For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen." 13 Da draken så at den var kastet ned på jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født guttebarnet. 14 Men hun fikk de to vingene til den store ørnen, så hun kunne fly ut til sitt sted i ødemarken for å få mat og det hun trengte, i én tid og to tider og en halv tid, langt borte fra slangen. 15 Ut av gapet spydde slangen vann etter kvinnen, som en elv, for å rive henne vekk i strømmen. 16 Men jorden kom kvinnen til hjelp; den åpnet sin munn og slukte elven som draken hadde spydd ut av gapet. 17 Fylt av raseri mot kvinnen gikk draken av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, mot dem som følger Guds bud og holder fast ved vitnesbyrdet om Jesus. 18 Og den stilte seg nå på stranden ved havet.
Åp 13,1-18 Da så jeg et dyr stige opp av havet. Det hadde ti horn og sju hoder og en krone på hvert horn. På hodene stod navn som var en spott mot Gud. 2 Dyret jeg så, lignet en leopard, men hadde føtter som en bjørn og gap som en løve. Draken gav det sin kraft og sin trone og stor makt. 3 Et av dyrets hoder så ut som om det hadde fått banesår, men det dødelige såret ble leget, og all verden undret seg over dyret og fulgte det. 4 Folk tilbad draken fordi den hadde gitt dyret makt, og de tilbad dyret og sa: "Hvem er som dyret, og hvem kan kjempe mot det?" 5 Det ble gitt dyret en munn som kunne tale store og bespottelige ord, og det fikk makt til å holde på i 42 måneder. 6 Da åpnet det munnen for å spotte Gud og begynte å håne hans navn og hans bolig, ja, alle som bor i himmelen. 7 Det fikk også lov til å føre krig mot de hellige og vinne over dem, og det fikk makt over hver stamme og hvert folk, hvert tungemål og hver nasjon. 8 Og alle som bor på jorden, skal tilbe dyret, alle som fra verdens grunnvoll ble lagt, ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok hos Lammet, som ble slaktet. 9 Den som har ører, hør dette! 10 Den som skal i fangenskap, han må gå i fangenskap! Den som skal drepes med sverdet, han må dø for sverd! Her gjelder det at de hellige holder ut og har tro. 11 Da så jeg et annet dyr; det steg opp av jorden. Det hadde to horn som et lam, men talte som en drake. 12 All den makt det første dyret har, bruker det andre dyret etter oppdrag fra det første. Det får hele jorden og dens folk til å tilbe det første dyret - det som hadde fått sitt banesår leget. 13 Det gjør store under, lar til og med ild falle ned fra himmelen på jorden, like for øynene på folk. 14 Det forfører dem som bor på jorden, med de tegn det får makt til å gjøre i dyrets tjeneste. Og det sier til jordens folk at de skal lage en billedstøtte til ære for dyret - det som var såret med sverd, men livnet til. 15 Det fikk makt til å blåse liv i dyrets bilde, så det til og med kunne tale, og til å la drepe alle som ikke tilbad dyrets bilde. 16 Det sørger for at alle - små og store, rike og fattige, frie menn og treller - får et merke på sin høyre hånd eller på pannen. 17 Og ingen kan kjøpe eller selge uten å ha dette merket: dyrets navn eller det tall som svarer til navnet. 18 Her trengs det visdom. Den som har forstand, han får regne ut dyrets tall! For det er et menneskes tall, og tallet for det er 666.
Åp 14,1-20 I mitt syn fikk jeg se Lammet stå på Sions berg og sammen med det de 144.000 som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet på pannen. 2 Fra himmelen hørte jeg en lyd som bruset av veldige vannmasser og som drønnet av sterk torden. Og lyden var som når harpespillere spiller på sine harper. 3 Foran tronen og de fire vesener og de eldste synger de en ny sang, en sang som ingen kunne lære uten de 144.000, de som er frikjøpt fra jorden. 4 Det er de som ikke har besmittet seg med kvinner, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor det så går. Det er de blant menneskene som er frikjøpt for å være en første frukt for Gud og Lammet. 5 Det ble ikke funnet løgn i deres munn, de er uten feil og lyte. 6 Jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. 7 Han ropte med høy røst: "Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmel og jord, hav og kilder!" 8 Deretter fulgte en annen engel og ropte: "Falt, falt er Babylon den store, hun som med sitt horeliv har skjenket vin til alle folkeslag, en vredens vin." 9 En tredje engel fulgte dem og ropte med høy røst: "Om noen tilber dyret og bildet av det og tar imot merket på pannen eller hånden, 10 skal han få drikke av Guds vredes vin, som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger; og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. 11 Røken fra deres pinsel stiger opp i all evighet - verken natt eller dag får de ro, de som tilber dyret og bildet av det og tar dets navn til merke." 12 Her gjelder det at de hellige står fast, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus. 13 Fra himmelen hørte jeg nå en røst som sa: "Skriv: Salige er de døde som dør i Herren, fra nå av. Ja, sier Ånden, de skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem." 14 Da så jeg en hvit sky, og på skyen satt en som lignet en menneskesønn. Han hadde en krone av gull på hodet og en skarp sigd i hånden. 15 Og en annen engel kom ut fra templet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: "Sving sigden og høst inn! For det er høsttid, og jordens grøde er fullmoden." 16 Han som satt på skyen, lot da sigden gå over jorden, og jorden ble høstet. 17 Det kom nå enda en engel ut fra templet i himmelen, også han med en skarp sigd. 18 Deretter kom en engel fra alteret, han som hadde makt over ilden, og han ropte med høy røst til engelen som hadde den skarpe sigden: "Sving din skarpe sigd og høst drueklasene i jordens vingård, for nå er druene modne!" 19 Engelen lot sigden gå over jorden, høstet druene i jordens vingård og kastet dem i Guds vredes store vinpresse. 20 Utenfor byen ble vinpressen tråkket, og den fløt over med blod, så det stod opp til bisselet på hestene hele 1.600 stadier borte.
Åp 15,1-8 Deretter så jeg et annet tegn i himmelen, stort og forunderlig: Sju engler med sju plager, som er de siste, for med dem er Guds vrede fullbyrdet. 2 Og jeg så også noe som lignet et hav av glass, blandet med ild, og på glasshavet så jeg dem stå som hadde seiret over dyret og bildet av det og tallet som står for dets navn. De har Guds harper i hendene 3 og synger den lovsang som Guds tjener Moses sang, den som også er sangen for Lammet: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge. 4 Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig. Alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt åsyn, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbare. 5 Etter dette så jeg at templet i himmelen, vitnesbyrdets telt, ble åpnet. 6 Ut kom de sju engler som hadde de sju plager. De var kledd i rent og skinnende lin og hadde belter av gull spent om brystet. 7 Et av de fire vesener gav de sju englene sju gullskåler fylt av Guds vrede, han som lever i all evighet. 8 Og templet ble fylt med røk fra Guds herlighet og makt, og ingen kunne gå inn i templet før de sju plagene fra de sju englene var fullført.
Åp 16,1-21 Så hørte jeg fra templet en høy røst som sa til de sju englene: "Gå av sted og tøm de sju skålene med Guds vrede ut over jorden!" 2 Da gikk den første bort og tømte sin skål ut over jorden. Og vonde og farlige byller slo ut på de mennesker som bar dyrets merke og tilbad bildet av det. 3 Den andre engelen tømte sin skål i havet, og det ble til blod som av en død kropp, og alt liv i havet døde. 4 Den tredje tømte sin skål i elvene og kildene, og de ble til blod. 5 Og jeg hørte vannenes engel si: "Rettferdig er du som dømmer slik, du som er og som var, du hellige. 6 For de har utøst hellige menns og profeters blod, og du har gitt dem blod å drikke. Det har de fortjent." 7 Og jeg hørte alteret si: "Ja, Herre Gud, du Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer." 8 Den fjerde engelen tømte sin skål ut over solen. Da fikk den makt til å svi menneskene med ild, 9 og menneskene ble brent i voldsom hete. Likevel spottet de Guds navn, han som hadde disse plagene i sin makt, og de vendte ikke om så de gav Gud ære. 10 Den femte engelen tømte sin skål over dyrets trone. Da ble dets rike lagt i mørke, og folk bet seg i tungen av smerte. 11 Men smertene og byllene deres fikk dem bare til å spotte himmelens Gud, og de vendte ikke om fra sine gjerninger. 12 Den sjette engelen tømte sin skål i Eufrat, den store elven. Vannet i den tørket bort, så det kunne ryddes vei for kongene fra Østen. 13 Da så jeg at det fra drakens gap og fra dyrets gap og fra den falske profetens munn kom ut tre urene ånder, som lignet frosker. 14 Dette er demoniske ånder som gjør under og tegn, og de går ut til kongene i hele verden for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag. - 15 "Se, jeg kommer som en tyv. Salig er den som våker, og som vokter sine klær, så han ikke må gå naken og vise sin skam." - 16 Og de samlet dem på det sted som på hebraisk heter Harmageddon. 17 Den sjuende engelen tømte sin skål ut i luften. Da lød det fra tronen i templet en veldig røst som sa: "Det er skjedd!" 18 Og det kom lyn og drønn og tordenbrak, og et jordskjelv som det ikke har vært maken til så lenge det har levd mennesker på jorden - så kraftig var det. 19 Den store byen ble kløvd i tre deler, og folkenes byer raste sammen. Gud husket på det store Babylon, så det fikk overrakt begeret med hans harmes og vredes vin. 20 Hver øy vek bort, og fjellene forsvant. 21 Og fra himmelen falt svære hagl på hundre pund over menneskene. Men de spottet Gud for den plage som haglet var, for plagen var fryktelig.
Åp 17,1-18 En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom bort til meg og sa: "Kom, jeg skal vise deg hvordan den store skjøgen får sin dom, hun som troner ved de veldige vann. 2 Jordens konger har drevet hor med henne, og hennes horeliv har vært som berusende vin for dem som bor på jorden." 3 I Ånden førte han meg ut i ødemarken, og der fikk jeg se en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr. Dyret var oversådd med navn som var en spott mot Gud, og det hadde sju hoder og ti horn. 4 Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og lyste av gull og edelstener og perler. I hånden holdt hun et gullbeger fylt av hedensk styggedom og all slags urenhet fra hennes utukt. 5 På hennes panne stod skrevet et navn med skjult mening: "Babylon den store, mor til skjøgene og all styggedom på jorden." 6 Og jeg så at kvinnen var beruset av blodet fra de hellige og fra Jesu vitner. Jeg ble slått av undring da jeg så henne. 7 Men engelen sa til meg: "Hvorfor er du forundret? Jeg skal fortelle deg hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer henne og har sju hoder og ti horn. 8 Dyret du så, det var og er ikke mer; men det skal komme opp fra avgrunnen og gå sin undergang i møte. Og de som bor på jorden, og som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok fra verdens grunnvoll ble lagt, de skal undre seg når de ser dyret, det som var og ikke er mer, men som skal komme igjen. 9 Her trengs det forstand og visdom. De sju hoder er sju høyder, og på dem sitter kvinnen. De er også sju konger: 10 Fem av dem er falt, én er nå, og én er ennå ikke kommet; og når han kommer, skal han bli stående bare en kort stund. 11 Dyret som var og ikke er mer, det er selv den åttende, men er samtidig en av de sju og går sin undergang i møte. 12 De ti horn du så, er ti konger som ennå ikke har fått noe rike; men sammen med dyret skal de få kongemakt i én time. 13 De vil alle ett og det samme og overgir sin makt og myndighet til dyret. 14 De skal føre krig mot Lammet; men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal derfor seire over dem, sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste." 15 Han sier videre til meg: "Vannene du så, der skjøgen troner, er folk og folkemasser og nasjoner og mennesker med ulike tungemål. 16 Og de ti hornene du så, og dyret, de skal komme til å hate skjøgen, legge henne øde og gjøre henne naken, spise hennes kjøtt og brenne henne opp med ild. 17 For Gud inngav dem i hjertet å utføre hans plan, så de ville ett og det samme: overgi sin kongemakt til dyret, inntil Guds ord er blitt oppfylt. 18 Men kvinnen du så, er den store byen som har kongemakt over jordens konger."
Åp 18,1-24 Deretter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av glansen omkring ham. 2 Han ropte med veldig røst: "Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt et tilholdssted for onde ånder, et tilhold for alle slags urene ånder, ja, en tilflukt for alle slags urene og avskyelige fugler. 3 For alle folkeslag har drukket av hennes utukts vin, en vredens vin, kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøpmenn jorden rundt er blitt rike av hennes overdådige vellevnet." 4 Fra himmelen hørte jeg nå en annen røst: Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager. 5 For syndene hennes rekker opp til himmelen, og Gud har husket all den urett hun har gjort. 6 Gi henne igjen like for like, ja, gi henne dobbelt tilbake for alt hun har gjort, og skjenk dobbelt opp til henne i begeret hun selv har fylt. 7 Gi henne så mye pine og sorg som hun selv gav seg av prakt og luksus. Hun sier til seg selv: "Her troner jeg som dronning, jeg sitter ikke som enke, og sorg skal jeg aldri vite av." 8 Derfor skal plagene hennes komme på én dag: pest og sorg og hungersnød, og hun skal brennes opp med ild. For veldig er Gud Herren som dømmer henne. 9 Kongene på jorden, de som har levd med henne i hor og vellevnet, de skal gråte og jamre seg over henne, når de ser røken stige opp der hun brenner. 10 Skremt av hennes lidelser skal de stå langt borte og rope: "Ve, ve deg, du store by, du mektige Babylon by! På én time kom dommen over deg." 11 Kjøpmennene på jorden skal også gråte og sørge over henne, fordi ingen kjøper varene deres lenger: 12 skipslaster av gull og sølv og edelstener og perler, av fint lin og purpur og silke og skarlagen, all slags velluktende tre, all slags gjenstander av elfenben og kostbart treslag og kobber og jern og marmor, 13 kanel og krydderier og røkelse og salveolje og virak, vin og olje og fint mel og hvete, storfe og småfe, hester og vogner og slaver, levende mennesker. 14 Og frukten som var din hjertens lyst, er blitt borte for deg, og alle dine kostbarheter og din prakt er gått tapt og skal aldri finnes mer. 15 De som handler med slikt, kjøpmenn som har tjent seg rike på henne, de skal stå langt borte i redsel over hennes lidelser, og de skal gråte og sørge 16 og si: "Ve, ve deg, du store by, du som var kledd i fint lin og purpur og skarlagen, og som lyste av gull og edelstener og perler - 17 på én time er all denne rikdom gått tapt." Alle som fører skip på havet og de som reiser langs kystene, sjømenn og alle som har sitt arbeid på havet, de stod langt borte 18 og ropte da de så røken fra hennes brann: "Hvor finnes maken til denne store by?" 19 Og de strødde støv over hodet og ropte i gråt og sorg: "Ve, ve over den store by, hvor alle som har skip i sjøen, er blitt rike av kostbarhetene hennes - på én time er den lagt øde." 20 Fryd deg over hennes fall, du himmel og dere hellige, apostler og profeter! For med sin dom har Gud straffet henne for det hun gjorde mot dere. 21 Da tok en mektig engel opp en stein, svær som en kvernstein, kastet den i havet og sa: "Slik skal Babylon, den store by, med ett styrtes ned og aldri finnes mer. 22 Harpespillere og sangere, fløytespillere og basunblåsere - i deg skal de aldri mer høres. Håndverkere av alle slag - i deg skal de aldri mer finnes. Kvernen som durer - i deg skal den aldri mer høres. 23 Lampen som lyser - i deg skal den aldri mer skinne. Stemmene av brud og brudgom - i deg skal de aldri mer høres. For dine kjøpmenn var jordens fyrster, og med din trolldom ble folkene bedratt. 24 I denne by ble det funnet blod av profeter og hellige, ja, av alle dem som er blitt myrdet på jorden."
Åp 19,1-21 Deretter hørte jeg likesom et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang: Halleluja! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud, 2 for sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store skjøgen, hun som fordervet jorden med sin utukt, og av hennes hånd har han krevd sine tjeneres blod. 3 Igjen ropte de: Halleluja! Røken fra henne stiger opp i all evighet. 4 De tjuefire eldste og de fire vesener kastet seg da ned og tilbad Gud som sitter på tronen, og sa: "Amen. Halleluja!" 5 Og fra tronen lød det en røst: "Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store!" 6 Da var det som jeg hørte et stort kor av stemmer, som et brus av veldige vannmasser og drønn av voldsomme tordenbrak. De ropte: Halleluja! For Herren er blitt konge, vår Gud, Den Allmektige. 7 La oss glede oss og juble og gi ham æren. Tiden er kommet for Lammets bryllup! Hans brud har gjort seg i stand, 8 og hun har fått en drakt av skinnende rent lin. - Linet er de helliges rettferdige gjerninger. 9 Så sier han til meg: "Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid." Og han la til: "Dette er Guds sanne ord." 10 Da kastet jeg meg ned for føttene hans og ville tilbe ham; men han sier til meg: "Gjør ikke det! Jeg er en tjener sammen med deg og dine brødre, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!" - Jesu vitnesbyrd er Ånden som er i profetordet. 11 Da så jeg himmelen åpen, og se: Der var en hvit hest! Han som red på den, heter "Trofast og Sannferdig", for han dømmer og kjemper rettferdig. 12 Hans øyne er som flammende ild, og på hodet har han mange kroner, og han bærer en innskrift med et navn som bare han selv kjenner. 13 Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er "Guds ord". 14 Himmelens hærskarer følger ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent. 15 Og ut av hans munn går det et skarpt sverd; med det skal han slå folkene. Han skal styre dem med jernstav og tråkke vinpressen fylt av vredes-vin, av Guds, Den Allmektiges harme. 16 På kappen hans, ved hoften, står det skrevet et navn: Kongenes Konge og Herrenes Herre. 17 Og jeg så en engel som stod i solen. Han ropte med høy røst til alle fuglene som flyr under himmelhvelvet: "Kom hit, kom sammen til Guds store gjestebud! 18 Dere skal få ete kjøtt av konger og hærførere og helter, kjøtt av hester og deres ryttere, kjøtt av alle mennesker, frie menn og slaver, små og store." 19 Da så jeg dyret og jordens konger med sine hærer samlet til krig mot rytteren på hesten og hans hærskarer. 20 Men dyret ble grepet og sammen med det den falske profeten, han som gjorde under i dyrets tjeneste og med dem forførte alle som tok dyrets merke og tilbad bildet av det. Begge ble de kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel. 21 De andre ble drept med sverdet som går ut av rytterens munn. Og alle fuglene spiste seg mette av deres kjøtt.
Åp 20,1-15 Jeg så nå en engel som steg ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en svær lenke i sin hånd. 2 Han grep draken, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år. 3 Han kastet ham i avgrunnen, låste igjen og satte segl over, så han ikke lenger skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. Etter den tid skal han slippes løs for en kort stund. 4 Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Jeg kunne også se sjelene til dem som var blitt halshogd fordi de hadde holdt fast på Jesu vitnesbyrd og på Guds ord, og alle som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det og ikke tatt merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket sammen med Kristus i tusen år. 5 Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått. Dette er den første oppstandelse. 6 Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske med ham i tusen år. 7 Når de tusen år er til ende, skal Satan slippes løs fra sitt fengsel. 8 Han skal dra ut og forføre folkene ved de fire verdenshjørner, Gog og Magog, og samle dem til strid, utallige som havets sand. 9 De drog opp på jordens høyslette og omringet de helliges leir og den elskede by. Men ild falt ned fra himmelen og fortærte dem. 10 Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og natt i all evighet. 11 Jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel svant bort for hans åsyn og var ikke lenger til. 12 Og jeg så de døde, både store og små: De stod foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som stod skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. 13 Havet gav nå sine døde tilbake, og døden og dødsriket gav tilbake de døde som var der, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. 14 Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen - og ildsjøen, det er den annen død. 15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.
Åp 21,1-27 Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2 Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3 Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: "Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte." 5 Han som sitter på tronen, sa da til meg: "Se, jeg gjør alle ting nye." Og han la til: "Skriv det ned, for dette er pålitelige og sanne ord." 6 Deretter sa han til meg: "Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Den som tørster, vil jeg la drikke av kilden med livets vann for intet. 7 Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn. 8 Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder og som driver hor, trollmenn og avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død." 9 En av de sju englene som hadde de sju skålene, fylt av de sju siste plager, kom bort til meg og sa: "Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru." 10 I Ånden førte han meg opp på et stort og høyt fjell og viste meg den hellige by Jerusalem. Den kom ned fra himmelen, fra Gud. 11 Den hadde Guds herlighet, og den strålte som den skjønneste edelsten, som krystallklar jaspis. 12 Den hadde en stor og høy mur med tolv porter, og tolv engler stod ved portene, og navnene på Israels tolv stammer var skrevet der. 13 Tre porter vendte mot øst, tre mot nord, tre mot sør og tre mot vest. 14 Og bymuren hadde tolv grunnsteiner, og på dem var navnene på Lammets tolv apostler skrevet. 15 Han som talte med meg, hadde en målestang av gull; med den skulle han måle byen med dens porter og murer. 16 Byen dannet en firkant, hvor lengden og bredden var like store. Med stangen målte han byen: Den var 12.000 stadier lang og like bred og høy. 17 Han målte også bymuren: Den var 144 alen høy etter menneskers mål, som også er englenes mål. 18 Muren var bygd av jaspis, og byen selv var av rent gull, lik det klareste glass. 19 Grunnsteinene i bymuren var prydet med alle slags edelstener. Den første grunnsteinen var av jaspis, den andre var av safir, den tredje av kalsedon, den fjerde av smaragd, 20 den femte av sardonyks, den sjette av karneol, den sjuende av krysolitt, den åttende av beryll, den niende av topas, den tiende av krysopras, den ellevte av hyasint, den tolvte av ametyst. 21 De tolv portene var tolv perler, hver port laget av en eneste perle. Gaten i byen var av rent gull, gjennomsiktig som glass. 22 Noe tempel så jeg ikke i byen, for Gud Herren, Den Allmektige, og Lammet er dens tempel. 23 Og byen trenger ikke lys fra sol eller måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys. 24 Folkene skal vandre i lyset fra byen, og kongene på jorden skal føre sine rikdommer inn i den. 25 Byens porter skal aldri stenges etter dagen, for der er ingen natt. 26 Alt det dyrebare og verdifulle folkene har, skal de føre inn i den; 27 men noe urent skal ikke komme inn, og ingen som farer med hedensk styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet.
Åp 22,1-21 Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. 2 Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. 3 Det skal ikke lenger finnes noe som er under forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. 4 De skal se Guds åsyn, og hans navn skal være på deres panner. 5 Natt skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Gud Herren skal lyse over dem. Og de skal herske i all evighet. 6 Engelen sa til meg: "Disse ord er troverdige og sanne. Herren, den Gud som gir profetene sin Ånd, har sendt sin engel for å vise sine tjenere det som snart skal skje. 7 Se, jeg kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ord i denne boken." 8 Jeg, Johannes, er den som hørte og så alt dette. Da jeg hadde hørt og sett det, kastet jeg meg ned for føttene til den engelen som hadde vist meg dette, og ville tilbe ham. 9 Men han sa til meg: "Gjør ikke det! Jeg er en tjener sammen med deg og dine brødre profetene og dem som tar vare på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe!" 10 Og han sa til meg: "Sett ikke segl for de profetiske ord i denne boken! For tiden er nær. 11 La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og den urene fortsette i sin urenhet! La den rettferdige fortsatt gjøre det som er rett, og den hellige fortsette i helliggjørelse. 12 Se, jeg kommer snart og har min lønn med meg, for å gjengjelde enhver etter hans gjerning. 13 Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. 14 Salige er de som vasker sine klær, så de får rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen. 15 Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor, drapsmennene, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn. 16 Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne for dere om dette i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne." 17 Ånden og bruden sier: "Kom!" Og den som hører dette, skal si: "Kom!" Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann for intet. 18 Jeg sier til enhver som hører ordene i denne profetiske bok: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i denne bok; 19 og om noen tar bort noe av ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta fra ham hans del i livets tre og i den hellige by, som det er skrevet om i denne bok. 20 Han som gir dette vitnesbyrd, sier: "Ja, jeg kommer snart." Amen. Kom, Herre Jesus! 21 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med alle!