21.søndag i Treenighet: Skatt og øvrighet
GT-TEKST: Jer.29v4-6 - FRED I LANDFLYKTIGHET: Fred har vært et overordnet ønskemål for jødene, i deres kamp for å unngå å bli utryddet. I perioder som har vært vanskeligere enn dagens situasjon, da mesteparten av folket var bortført, og løftene om land og en frelserkonge syntes fjerne, hadde Gud fortsatt omsorg for dem, og bad dem innrette seg til fordel for egen overlevelse. De skulle ikke gå i kloster, eller kle seg i sekk og aske, men arbeide med hendene og være fruktbare i landet. Måten de kunne kjempe på nå, var ikke ved våpen, men ved bønn. Bønnen om fred shalom, er en gjennomgående bønn som dessverre altfor ofte er avbrutt av krig, via fiendtlige nabofolk i jødenes hjemland.
LESETEKST: Rom 13,1-7: MYNDIGHETENES PLASS: Det er et interessant spørsmål om Paulus hadde skrevet inngangen til Rom 13 på samme vis i vår tid. At det finnes mange og gode eks. på forskjeller mellom hva folkeflertallet mener, i et demokrati, og Guds Ord, slik vi finner det i Bibelen, burde være åpenbart. Likevel kan det tenkes at de myndighet som finnes, er innsatt av Gud. Også onde mennesker og myndigheter, kan bli brukt av Gud til å fremme hans vilje, fram mot enden (O 21,1). Der vi har sett opprør mot myndigheter, i form av voldelige opptøyer, har det sjelden ført til noe godt. Og de myndighetene som kom, utviklet seg ofte til noe verre enn de forrige. Like fullt er den en forutsetning verdt å merke seg i v3.
MYNDIGHETENES BEGRENSNING: Der hvor styresmaktene ikke oppfyller premisset i dette verset, må kristne se etter alternative måter å leve på. En kristen kan ikke gjøre det onde, selv om styresmaktene oppfordrer til det. En kristen skal lyde Gud mer enn mennesker (A 5,29). Den kristnes samvittighet er inngitt av Gud, og bør styres i forhold til hans Ord, ikke av menneskelige påfunn og grublerier. I prekenteksten kommer Jesu ord om å gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er. Om vi vet at mye av skattepengene går til ting som strir mot Guds Ord, er det tilrådelig å benytte alle (lovlige) midler til å begrense hva vi må gi fra oss. Det er fortsatt tillatt, og oppfordret av Jesus, å benytte hode og forstand (Rom 12,3), ja også være listige som slanger og enfoldige som duer (Matt 10,16). Styresmaktene har krav på skatter og avgifter. Men om de krever ublue avgifter på feilaktig grunnlag, har de ikke krav på vår respekt og ære, Den er det Gud som har krav på.
Prekentekst: Matt 22,15-22. FARISEERNE SLÅR TILBAKE: Jesus har nettopp fortalt en lignelse med tydelig brodd mot fariseerne og de skriftlæde, og reaksjonen lot ikke vente på seg. Farisserne ble enige om å sette opp en felle for ham, slik at de enten kunne angi ham til mydnighetene eller gjøre ham forhatt hos folket. Folket hatet romerne, deres skatter og avgifter, og om Jesus forsvarte dem, kunne de vende seg mot ham. Fariseerne var satt til å gjennomføre lov og orden, i samarbeid med romerske myndigheter, men de lot ofte egne interesser komme i forkant av folkets. Om Jesus netet å betale skatt, ville de utvilsomt angi ham til romerne. Situasjonen syntes uløselig, men Jesus gjennomskuet dem i deres ondskap.
PENGER -ET NØDVENDIG ONDE: I og med at romerne hadde erobret Judea og Samaria, hadde de også latt prege en jødisk mynt, som naturlig nok bar keiserens bilde. En denar, som tilsvarte en daglønn, var ikke noe unntak. Jødene kunne ikke unngå keiseren, selv om det var i form av et bilde på en mynt. Jesu reaksjon på dette, var å gi keiseren det som tilhørte ham, men så føyde han til: "og Gud det som tilhører Gud.". Slik fikk han vendt også denne hendelsen, til Guds ære og ditto vanære for noen av fariseerne. I datiden var de splittet i ulike partier blant fariseerne, der noen var mer opptatt av Gudsdyrkelse (Apg26,5), enn andre, som var mer 'tilpasningsdyktige' og fant sin vei både i forhold til romerne og jødene, til egen fordel.
VI ER FORVALTERE: Slik får Jesus fram at det er naturlig å gi tilbake til øvrigheten, det som er dens. Men hva med Gud, hva får han tilbake fra det Han har gitt oss: liv og frelse, i og med han som talte med fariseerne (ennå ikke fullbragt). Eller beholder vi alt som om vi var eiendomsbesittere, ikke forvaltere av Guds gaver? (Matt 25,14-30) Alt som finnes, er skapt av Gud, hele jorda hører Ham til (Sal 24,1). Når vi erkjenner vår samhørighet med Ham (Joh 17,3), skjønner vi at skylder Ham alt (Matt 22,37). Dermed burde kristne være mer opptatt av å gi Gud alt, enn unødig å betale skatt som benyttes til tåpeligheter (lenke).
FALSKE DILEMMAER: Igjen hadde et skummelt forsøk på å forsøke detronisere Jesus slått feil. Fariseerne klarte ikke der og da å samle seg i noe svar til Jesus, og forlot ham -tilsynelatende uten takk. Det var ikke et slikt svar de hadde ventet og håpet på. Et eks. på at det er ikke alt som synes som motsetninger, som trenger være det. Det kalles med et fint ord for en falsk dikotomi (motsetning). Det kan lære oss at det er ikke alt som kan besvares med ja eller nei, alene. Eks. på slike spørsmål er: -Har du sluttet å slå din kone? Et nei, ville tydes som det var pågående, mens et ja ville være en innrømmelse av å ha utført det tidligere. For å stille politikere og andre overfor slike ja/nei, dilemmaer, må vi være trygge på det virkelig er ekskludernde motsetninger, som stilles opp. Da tilsier logiske regler, at et utsagn A, og motsatsen (ikke-A), ikke begge samtidig kan være sanne på samme måte, til samme tid.
OM MANGFOLD OG RELATIVISME: Det er slike uforenlige motsetninger, som forsøkes forent i 'mangfold' begrepet. De som f.eks. vil inkludere motstridende religiøse retninger, og hevde like rettigheter for dem, er ikke like flinke til å følge dette opp i den politiske hverdag, der kjøttvekta avgjør demokratiske avstemninger, og det er styrende flertalls meninger som blir omsatt i praktisk politikk. Å bygge et samfunn på logiske motsetninger, må føre galt av sted. Om f.eks. kjønn er biologisk betinget, så hevder biologiske fagspersoner at det er to kjønn. Om kjønn er en følelsessak, der den enkelte bestemmer eget kjønn, har vi en annen virkelighet å forholde oss til, enn den Gudskapte av mann og kvinne. Mennesker har rett til egne oppfatninger, men ikke til egne fakta. Det vil stride mot grunnlaget for undervisning og kunnskap. Da har man forlatt sannheten, og vil bygge et samfunn på relativisme, der motsridende partier og interesser vil føre til interne motsetninger og strid, som gjør at samfunnet ikke bli stående (Mark3,24). Om det blir sterkere motsetninger enn det som binder et samfunn sammen, kommer det i strid med seg selv, og kan ikke bli stående.
UT I LIVET: Tiltalen til oss i dag handler om livet i samfunnet, hvordan vi lever i forhold til nasjonale og overnasjonale myndigheter. Troen får høre at styresmakten er en Guds tjener, til beste for oss, og vi er kalt til å be for den (1 Tim 2,2). Takken går til Gud, for at myndighetene er hans tjenere og har ansvar for vår sikkerhet og velferd.
BØNN: Kjære Gud, takk for at du har satt oss i et ordnet samfunn. Hjelp norske myndigheter å bevare et ordnet samfunn, uten å skape motsetninger som river det i filler. Hjelp oss over på den andre siden, i vår time.
VELSIGNELSEN: Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Amen.
Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund.