fra "Gjester som ikke ville gå"(Karsten Isachsen):

De var over alt. Latheten og vekheten satt i arbeidsværelset og la kabal. Forfengeligheten og pratsomheten satt i stuen og sladret med drømmesyken. Bekvemmeligheten og bitterheten satt i kjelleren og drakk rødvin. I mitt tomme soveværelse satt misunnelsen, selvmedlidenheten og utakknemmeligheten. De smilte hver gang jeg så på dem. Bekymringen holdt meg våken om nettene med viktige samtaler. Travelheten tok telefonen hver gang noen ringte og ville snakke med meg. Hver gang jeg fant en stille krok og satte meg ned kom utålmodigheten og holdt meg med selskap.. Egentlig ville jeg bare sove, for jeg var grenseløst trett.