Stjernebrua

"Den første gang hu skinte, så laga hu ei bru imellom seg og himmel'n og ei krybbe og ei ku," synger Alf Prøysen om Julestjerna over Betlehem.

Hvis du besøker barndomshjemmet til trubaduren, ser du hvor han satt og ble inspirert til denne visa. Fra "glaset" i den vesle husmannsstua i Moelv, kunne han se mot åsene og huset der a "Jordmor-Matja bor." Over der sto den blanke stjerna. Gjennom vinduet sendte den så og si refleksene fra Betlehem inn i dikterens øyne. Og det han så, var sant.

Hensikten med ei bru, er at den skaper fast og varig forbindelse mellom steder som var atskilt. Mjøsbrua, like nord for dikterens fødested, gjør det, selv om han aldri fikk oppleve den.

Da Jesus ble født, var det Gud selv som bygde en fast og varig forbindelse mellom sin himmel og var jord. Vi mennesker har nemlig gjort jorda til en øy. Vi er atskilt fra Gud av et mørkt og dypt hav: Kriger og vold, tjuveri og hat, alle våre brudd på Guds bud, skapte både havet og øya. Vi ville ikke ha Ham til Herre. Dermed var vi dømt til å gå til grunne, borte fra Gud. Men det orket ikke Gud å se på. Så sendte han Ham, som både var menneske og Gud. Kristus kom og ble sonofferet for dine og mine misgjerninger. Brua ble slått over fortapelsens hav. Gud kom til oss for å lede den som vil ta imot frelsen, over den nye brua til Himmelriket.

Denne brua er usynlig. Men du og jeg har likevel fått greie på hvor vi finner den. For brua til Himmelen begynner der Jesus er å finne. I Guds Ord, når du ber og ved nattverdbordet, der finner du brohodet.

"Og samma hå som hender, er stjerna like stor," synger Prøysen. Det er hans måte å si det på, at Gud alltid ønsker deg velkommen til å finne stjernebrua. Du finner den nær Ham som var barnet i krybben.

Joh 14,6 Jesus sier: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.

Omsatt til .htm-format ved Asbjørn E. Lund