Venting i advent

(fra Varige Verdier 17.des; Asbjørn Kvalbein) Lydfil: Det hev ei rose sprunge.

Mange forbinder adventstiden [latin: Adventus (Redemptoris: Herrens) ankomst"] med å vente på Han som skal komme. Mange opplever at ventetiden ofte kan være en læretid. Mens vi venter kan vi bli ledet, utrustet, korrigert og belønnet. Hva med julaften i år: om ventetiden er verd ventingen beror vel på hva vi venter mest på. Om det er på gavene, er det fort å bli skuffet- myke pakker i år igjen! Men om det er på Ham som kom og lot seg føde som et menneske-for vår skyld, så kommer høytiden til Hans minne, like sikkert som at jorda består. Juleevangeliet om Guds frelse som kom for alle mennesker, vil lyde i år også. La oss fokusere mer på Giveren enn på gavene!

Å vente, kan det være en verdi? Alle har vi ventet på noe eller noen. Kanskje på noen som ikke dukket opp: Et fransk ordtak sier at mens vi lar en person vente på oss, vil han tenke på alle våre feil. Det å vente kan likevel være en verdi, fordi det å lære å vente på det gode, det at Gud skal gripe inn- det er noe vi har behov for å lære.

Nå er det lov å be, til og med mase på Gud mens vi venter. Men én har sagt at de som ber ofte ligner på spøken småbarn driver med: De ringer på døra og så løper de. Vi banker ofte på Guds dør, og så skynder vi oss videre, uten å vente på svar. Vi bør heller tålmodig vente på svar, selv om vi fortsatt roper på Gud.

Det blir sagt at i vår tid har vi tre avguder: størrelse, støy og fart. Men den som vil ha med Gud å gjøre, kan med fordel søke de tre motsatte idealene: Det som er smått, stillhet og ro.Vi kommer nærmest Gud når vi blir stille, går inn i det lille og venter på Gud.

"Å vente er den hardeste leksen i Guds lærebok," er det sagt. Kanskje har du lengtet og bedt i årevis, men når kommer svaret? Da bør du i hvert fall ikke låse deg til ett svar. Luther har sagt om dem som venter på Herren: "De sier ikke hva hjelpen skal hete, de overlater til Gud å navngi den." Den som venter tålmodig kan oppleve at Gud gir langt ut over det vi kan håpe og tro.

Å vente på Herren, har vært som et motto for mang en kjempe i Guds Rike. Mika uttalte fortrøstningsfulle ord i så måte. I visdomslitteraturen blir dette understreket sterkt, med Job. Salmene har ofte det motivet. Apostlen Paulus likeså og Jakob. Herren selv venter i sitt tålmod med å komme til frelse, for den som venter på Ham!

Sal. 27v14: Vent på Herren, vær frimodig og sterk! Ja, vent på Herren!

Omsatt til .htm-format ved Asbjørn E. Lund