Tårer

(fritt etter Verdier for livet, 21.nov; A. Kvalbein) Lydfil: Julekveld i skogen.

Vi husker alle denne kjente visa. I vers 4 tegnes stemningen som dyster, fylt av gråt, men som kjent snur stemningen mot slutten av visa. I Bergprekenen sier Jesus: - Salige er de som sørger, for de skal trøstes (Matt. 5v4).

Jesus oppfylte selv dette løftet, da han besøkte fariseeren Simon. Der var det en kvinne som sørget slik over sitt ødelagte liv, at hun lot tårene få fritt løp. Først og fremst var det angerens tårer, omvendelsens tårer hos denne kvinnen, i tillegg bidro de til å vaske Jesu føtter. Jesus oppfylte løftet ved å tilsi denne kvinnen syndenes forlatelse. Og der syndense forlatelse er, er det i følge Luther liv og salighet.

Det vil ikke kunne frelse noen å tro at Gud finnes (Jak2v19), frelsen ligger i å benytte seg av friplassen Jesus vant oss, da han døde for vår skyld på korset (Joh3v36).

Én har sagt: "Sjelen ville ikke hatt noen regnbue, om ikke øyet hadde hatt tårer"
Eller som forkynneren J.B.Meyer skrev en gang: "Tårer er naturlige. Jesus gråt. Et tordenvær uten regn er farlig. De dryppende regndråpene avkjøler luften og letter den fortettede atmosfæren."
"Jerusalems døtre," sa Jesus, "gråt over dere selv og deres barn."
"Å bære sorg med et kjølig hjerte og tørre øyne kan passe for en stoiker, men ikke for en kristen. Vi trenger ikke irettesette dem som med øm natur gråter over sitt tap," skrev Meyer.

Av og til vasker Gud sine barns øyne med tårer, slik at de lettere ser hans gode vei og vilje. Derfor kan det være kostbart å felle tårer, men de kan være verdifulle for Gud. De hindrer oss i å bli som stein innvendig. De får oss til å søke Gud.

Karl Sandsmark skrev:
Når du kommer fram for Gud med tårevåte kinn, står du ved en port med innskrift: Vær velkommen inn!
Sal. 126v5: De som sår med tårer, skal høste med jubelrop.

Omsatt til .htm-format ved Asbjørn E. Lund