Inkarnasjonen

(fra 'Gjør som Gud, bli menneske')

Dersom det finnes en Gud som har skapt verden, ligger det nær å tenke at han også skulle søke kontakt med de individene han hadde skapt. Det er unaturlig for noe vesen å gi opphav til et nytt liv, og ikke søke kontakt eller gi seg til kjenne for avkommet. Gud tenkte også slik, og kan gi seg til kjenne for sin skapning på mange måter:

i) Han kunne etterlate spor i selve skaperveket, f.eks. i form av DNA-materiale, som avslører noe om hans identitet.

ii) Han kunne bruke utsendinger som engler til å framføre budskapet om ham.

iii) Han kunne tale til mennesker i deres indre eller med hørbar stemme, som kunne oppfattes med det vanlige hørselsorganet.

iv) Han kunne sende et budskap til hele menneskeheten. For å være trygg på at det ville nå uforandret fram, kunne han også formidle det i skrift.

I følge kristen tro er Gud intenst interessert i å kommunisere med menneskene og har brukt alle disse ulike kommunikasjonskanalene for å skape kontakt og gi seg til kjenne. Det er en grunntone i kristendommen at Gud søker menneskene mer enn de søker ham.

Men Gud har tatt ytterligere et oppsiktsvekkende skritt mot menneskene. I tillegg til de nevnte måtene ovenfor, har han valgt å bli menneske, én av oss!

Fra det øyeblikk et egg i Marias morsliv blir befruktet, er Sønnen i all evighet forent med menneskelig natur. Uten å si fra seg sin guddommelige natur, forøvrig en helt utenkelig tanke, så tar Jesus opp i seg menneskelig natur og blir mennesket Jesus fra Nasaret. Evangeliene er tydelige på måten det skjedde på.

Jesus kunne i og for seg ha kommet vandrende fra ørkenen og begynt å forkynne. Han kunne kommet som en befrier på himmelens skyer og gjort en imponerende éntre. Men han velger bevisst en annen vei. Det som lå til grunn for dette, var nok at mennesket falt fra Gud i syndefallet og Gud hadde en plan klar for å gjenoprette dette forholdet fra før det ble brutt. Jesus blir et befruktet egg sin mors liv og gjennomgår hver fase av fosterutviklingen. Etter ni månede blir han født som en liten baby, som søker sin mors bryst og varmen fra kroppen hennes.

Inkarnasjonen, at Gud forener seg med den menneskelige naturen, utgjør den sterkeste tilknytning og bevis på Guds kjærlighet til sin skapning som tenkes kan. Så ordnet Gud resten også: Guds Messias skulle fødes i Betlehem, etter profetens ord. Dette ordnet Gud ved å la en verdslig keiser skrive ut manntall over hele hans keiserdømme. Gud kan bruke også verdslige makters egoistiske handlemåter i sin plan for verden. Også Josef ordnet han med å varsle. Han fikk også englebesøk:

MEDITASJON (Mari Wirgenes: adventsmeditasjon)
Tømmermannens lengsel etter sin unge trolovede: Så vakker du er, min elskede! Så vakker du er! Øynene dine er duer bak sløret! Håret ditt som en geiteflokk, strømmende nedover Gileads fjell. Alt hos deg er vakkert, min elskede, du er uten feil (Høys.4v1og7)
Nyheten om at Maria er gravid, har nådd Josef: Jeg er sveket, Herre! Hvordan kunne hun? Hvordan? Alt raser inni meg. Jeg er sveket, Herre. Jeg er sint og skuffet, tom og rådvill. Hva gjør jeg nå?
Etter Josefs drøm: Herre, som Maria er jeg full av undring over ditt verk. Hva er det du har kalt oss til? De gamle ordene blir liv i våre liv. Uvirkelig er din gjerning. Bærer Maria din frelse, Herre? Velsign min Maria, velsign barnet, velsign oss, Herre, våre liv er i dine hender.

Omsatt til .htm-format ved Asbjørn E. Lund