Konge på besøk

(fra Ta imot 4.des; Geir H. Johannesen) Lydfil: Kom Immanuel.

En kar på Onsøy hadde fått i jobb å male et båtnaust. Det var ikke hvilket som helst skur i sjøkanten. Naustet tilhørte Hans Majestet Kongens landsted i Hankøsundet.

For å få fred og slippe og bli rent ned av klåfingrede unger eller snakkesalige kompiser, satte han opp et skilt utenfor mens han malte inni: Adgang forbudt. Nymalt! Han håpet det ville ha en viss avskrekkende effekt. Det hadde det da også en lang stund. Men så en dag merket han til sin ergrelse at døra gikk opp bak ham. Uten å snu seg bare brølte han over skuldra: "Kan di inte lesa. Se og kom Dere ut og la mæ væra i fred!"

Da ble det stille. Så mistenkelig stille at Karl til slutt virvlet rundt med de bangeste anelser, og ganske riktig: Der sto nausteieren, vår kjære kong Olav V. Han ville inn og være litt hyggelig mot maleren, og anså seg ikke bundet av et håndmalt skilt.

Tankene mine går ofte til denne scenen i Hankøsundet når jeg hører Jesus si til en kvinne ved en brønn i Samaria: - Visste du hvem det er som taler med deg, da hadde du bedt ham..

Han som kom til oss som barn i en krybbe, han kom fra himmelen for å legge litt av himmelen inn i hjertet på oss. Han kom for å gi oss evig liv, og for å gi arbeidsglede og kraft og la sitt ansikt lyse over oss, mens vi går og steller med båtnaustet, som er livet han gav oss.

Ofte sliter vi, sure og mistenksomme, bak dører vi har lukket og satt opp "Adgang forbudt" skilt ved.

Likevel vil Han besøke deg: Når du hører kirkeklokker eller et Gudsord i en andakt , da hører du i virkeligheten Han som åpner døren inn til deg, der du strever med ditt livs malerarbeid. Da skal du ikke bjeffe mot Ham over skuldra.

Joh 4,10: Jesus svarte: "Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann."

Omsatt til .htm-format ved Asbjørn E. Lund